Pedregulho Housing Complex, Moderne boligkompleks i São Cristóvão, Rio de Janeiro, Brasil

Pedregulho boligkompleks er en buktende boligblokk hevet på pilotis, med 272 enheter fordelt på sju etasjer. To gangbroer fører til én inngang i tredje etasje, som rommer kontorer, barneteater, barnehage og førskole. De to første etasjene har ettromsleiligheter; de øvre nivåene har toetasjes familieleiligheter. To mindre duplexblokker ligger sør for og nedenfor, med åpning mot Rua Lopes Trovão.

Affonso Eduardo Reidy planla komplekset i 1946 for å huse lavtlønnede statstjenestemenn i Rio de Janeiro, den gang Brasils føderale distrikt, med Carmen Portinho som sjefsingeniør. Arbeidet startet i 1949, og komplekset ble innviet i 1951/1952. Det vant førsteprisen i den internasjonale arkitektkonkurransen ved São Paulos 1. biennale i 1951 og ble beundret av Max Bill i 1953 og av Le Corbusier under hans Brasilreise i 1962. Delstaten Rio de Janeiro registrerte det som kulturminne i 2011; restaureringen av den buktende bygningen pågikk fra 2010 til 2015.

Gymsalen har en stor azulejo-mosaikk av Candido Portinari på fasaden mot gaten, fortsatt i original stand; det parabolske skallet minner om Niemeyers kirke i Pampulha. Komplekset er oppkalt etter prefeito Mendes de Moraes, og intervjuer med beboere inngår i Rommulo Vieira Conceiçãos installasjon på Carmen Portinho-retrospektivet 2025–2026 ved MAM Rio.

Komplekset ligger på en skråning og besøkende bør være forberedt på å nå forskjellige nivåer via forhøyede gangbroer. Den naturlige ventilasjonen og lysstyringen gjennom arkitekturen holder interiøret komfortabelt, og skoler, klinikker og idrettsanlegg ligger på stedet.

Den eneste inngangen til den buktende blokken går via to gangbroer opp til tredje etasje, en plassering som reduserer behovet for heiser. Gymsalen minner om Niemeyers kirke i Pampulha og har på fasaden mot gaten en stor azulejo-mosaikk av Candido Portinari, fortsatt i original stand.