House at Sítio do Padre Inácio, Bandeirante-hus i Cotia, Brasil.

Huset på Sítio do Padre Inácio er en rektangulær rural casa-grande av stampet leire (taipa de pilão), plassert halvveis oppe i skråningen slik at regnvann renner bort fra vegger gravd rett i jorda uten steinfot. De små åpningene holder interiøret dunkelt. Fasaden stiller opp kapellet, gjesterommet med egen inngang og alpendre; derfra kommer en til den store salen, som soverommene ligger rundt uten korridorer. Kjøkken og bad lå utenfor bygningen.

Casa-grande ble bygget på begynnelsen av 1700-tallet, omtrent et århundre før Anna de Barros Leme eide det; hennes bestefar, sargento-mór Roque Soares Medella, lot det oppføre. Hennes enkemannskusine Ignácio Francisco do Amaral bodde der fra 1798 og ble prest i 1810, femtisyv år gammel. Etter deres død ble eiendommen solgt til tyske innvandrere; IPHAN fredet den i 1951 og CONDEPHAAT i 1974.

Huset bærer navnet etter presten Inácio Francisco do Amaral, enkemann og fetter til eieren Anna de Barros Leme, som bodde på gården fra 1798 og ble presteviet i 1810, femtisju år gammel. Etter at Anna og presten døde, ble eiendommen solgt til tyske innvandrere, men i folkeminnet forble huset knyttet til den tidligere beboeren. Kjøkkenet og badet lå utenfor hovedbygningen.

Huset ligger på Padre Inácio-veien i Cotia, São Paulo, og er tilgjengelig for besøkende som er interessert i å utforske tidlig koloniarkitektur. Beliggenheten nær byen gjør det lett å nå hvis du reiser i Stor-São Paulo-området.

De steinete møllesteinene fra den gamle moinhoen ligger fortsatt halvt skjult i gressplenen foran huset, det eneste som er igjen av sidebygningene som en gang omgav sede. Resten av anlegget, blant annet husrom for dyr og slaver, er borte.