Pucará de Tilcara, Førinkaisk festning og arkeologisk sted i Tilcara, Argentina

Pucará de Tilcara er en befestet bosetning av grove, mørtelfrie steinmurer på en 80 meter høy morro ved samløpet mellom Huasamayo og Río Grande, 1 km sør for Tilcara. Rektangulære takløse inngjerdinger med lave murer og små mørke åpninger stiger oppover skråningen og er delt i boligkvarterer, dyrekveer, en nekropol og et seremoniområde. En avkuttet pyramide på stedet hører ikke til regionens byggetradisjon.

Omaguaca-folket bygde denne befestede bosetningen rundt 1100 som en militær festning i denne fjellregionen. Århundrer senere ble den en betydningsfull utpost da inkaene ekspanderte inn i området på 1400-tallet.

Navnet kommer fra tilcara-folket, en undergruppe av omaguaca-folket som bygde bosetningen. Under inkatiden ble den hovedstad i provinsen Humahuaca: statlige verksteder laget gjenstander av alabast og marmor som ble sendt til Cusco som tributt, og her bodde curaca-familien som Viltipoco tilhørte. Man har også funnet graven til en inkansk adelskvinne med gravgods.

Klatreoppstigningen for å nå festningen er bratt, så bruk solide sko og sett av ekstra tid for oppoverbakken. Et tilknyttet arkeologisk museum ved foten lar deg undersøke gjenstander funnet på stedet og lære mer om regionens historie.

Gjenoppbyggingen av stedet er i stor grad Salvador Debenedettis verk; fra 1911 ryddet han omkring 2000 kvadratmeter og reiste murene til litt over én meter. Eduardo Casanova fullførte arbeidet fra 1948. En avkuttet pyramide på området hører ikke til regionens byggetradisjon.