Convento de San Bernardo, Uskodd karmelittkloster i Salta, Argentina

Convento de San Bernardo er et langt hvitpusset anlegg i sentrale Salta med tegltak. Kapelldelen har en buet gavl med et lite kors, et mørkt rektangulært vindu og en buet inngangsdør; lenger borte rammer en stor gavl med utskjæringer og rundt emblem inn en inntrukket dobbeltdør. Klosterinngangen har en dør av algarrobo-tre, håndskåret av urfolk i 1762, med salomoniske søyler og en dobbelbuet overligger med innskriften «Don Pedro Balentín de la Cámara, año 1762».

Stedet begynte som eremittboligen San Bernardo, Saltas skytshelgen, og i 1586 ble et sykehus viet til San Andrés bygget ved siden av. Ødelagt av jordskjelvet i 1692 gjenåpnet sykehuset i 1726 og 1805 under betlehemsfedrene. I 1846 hentet presten Isidoro Fernández barfotkarmelitter fra Chile og grunnla Nuevo Carmelo de San Bernardo; eremittboligen og sykehuset ble det nåværende klosteret. 14. juli 1941 ble det erklært som nasjonalt historisk monument.

Klosterets navn kommer fra San Bernardo, Saltas skytshelgen i byens tidlige år. De barbeinte karmelittnonnene ankom fra Chile i 1846 på forespørsel fra presten Isidoro Fernández, som grunnla beginerhuset «Nuevo Carmelo de San Bernardo». Døren av algarrobo-tre, skåret av innfødte hender i 1762, bærer innskriften «Don Pedro Balentín de la Cámara, año 1762».

Klosteret ligger øst for sentrum av Salta, en kort gåtur fra Plaza 9 de Julio. Inngangen er den nye portada som ble åpnet da karmelittnonnene kom, ikke den gamle sykehusdøren ved kapellet. Klosterets indre er stengt for besøkende; algarrobo-døren fra 1762 ses fra inngangssiden.

Klosterets inngangsdør ble skåret for hånd i algarrobotre av lokale håndverkere i 1762 og bærer innskriften «Don Pedro Balentín de la Cámara, año 1762». Den tilhørte familien de la Cámara og ble satt inn her i 1847, da sykehusdøren ble murt igjen og en ny port ble åpnet.