Palacio Piria, Ensenada, Palass i italiensk renessansestil i Punta Lara, Argentina

Palacio Piria er en palasslignende residens i italiensk stil fra tidlig 1900-tall ved Camino Costanero Almirante Brown i Punta Lara. Den lyse steinimiterende fasaden har en buet portiko i øvre etasje på fire høye glatte søyler, en steinbalustrade langs fløyene, en takbalustrade med flaggstang og en bred mørk åpning under den sentrale balkongen. Rundt 40 søyler gjenstår; store deler av interiøret har kollapset.

Luis Castells y Sivilla, som hadde kjøpt en eiendom i Punta Lara for husdyr og fullblodsavl, planla palasset fra 1890 som et sted ved elven for sommersesongens selskapsliv; han døde i 1897 før det var bygget. Hans eneste sønn, Luis Castells Uriburu, fullførte det mellom 1907 og 1910, og det ble innviet til hundreårsjubileet for Mairevolusjonen. Francisco Piria kjøpte det i 1925 og bodde der til begynnelsen av 1930-tallet.

Navnet hedrer Francisco Piria, den uruguayanske forretningsmannen og alkymisten som kjøpte palasset i 1925 og lot førsteetasjens rom kle med tre skåret av uruguayanske kunstnere. I Salón de los Espejos, midtrommet med fasettslipte speil, byttet han beslagene mot håndarbeidet bronse. Han bodde her til begynnelsen av 1930-tallet, da byråkratiske hindringer stoppet badebyplanen.

Palasset er ikke åpent for publikum og står i forringet stand på grunn av tiår med tomhet. Lokale grupper organiserer av og til turer, så det er verdt å spørre på forhånd om eventuelle besøk.

Eiendommen omfattet opprinnelig 4887 hektar, hvorav mye senere ble bebygd. Francisco Piria kjøpte palasset i 1925 for å gjøre området til et badeområde og koblet det til og med til jernbanen i La Plata, men byråkratiske hindringer satte planen til side, og han vendte tilbake til Uruguay. Historien hans ble filmatisert i den argentinske spillefilmen Ciudadano Piria fra 2014.