Saint Catherine of Siena's Monastery, Buenos Aires, Dominikansk kloster i Retiro, Buenos Aires, Argentina.

Klosteret Santa Catalina de Siena er et dominikansk religiøst kompleks i Retiro som dekker en hel bygård med to sentrale gårdsplasser og celler beregnet på omtrent førti dominikanske nonner. Bygningene har kolonitidsarkitektur arrangert rundt disse indre åpne rommene.

Dionisio de Torres Briceño fikk i 1717 kongelig tillatelse til å grunnlegge et dominikanerkloster; arbeidet etter jesuitten Juan Bautista Prímolis og Andrés Bianchis tegninger startet i 1727 ved Defensa og México og stoppet ved Briceños død i 1729. Juan de Narbona vant anbudet i 1737, flyttet bygget til Manzana del Campanero og bygde fra 1738. Fem nonner ankom fra Córdoba 25. mai 1745, og kirken ble innviet 21. desember 1745.

Klosteret ble grunnlagt i 1745 av fem nonner fra Santa Catalina de Siena-klosteret i Córdoba, sammen med fem postulanter som var kommet siden mai. De ble kjørt i vogn til katedralen og gikk i prosesjon til klosteret med biskopen og begge cabildos; byen var opplyst i tre netter.

Klosteret dekker kvartalet mellom gatene San Martín, Viamonte, Reconquista og Avenida Córdoba. Hovedporten mot San Martín ble stengt i 1875 og inngangen flyttet til Viamonte, ved sakristiet. Kirken har ett skip; til venstre for koret forbinder en gitteråpning med det nedre koret, og over narthex går gallerier med rundvinduer der nonnene fulgte gudstjenestene uten å bli sett.

Under den britiske invasjonen i 1807 ble klosteret omgjort til et sykehus som behandlet sårede soldater fra begge motstående sider. Denne uventede rollen avslører hvordan religiøse bygninger ble tatt i bruk under militære konflikter.