Laguna de los Padres, Ferskvannsinnsjø nær Mar del Plata, Argentina

Laguna de los Padres er en grunn innsjø omtrent 12 miles vest for Mar del Plata, 2 065 m lang og 1 701 m bred, med gjørmete bunn overgrodd av alger, siv og gambarussa. Eukalyptus- og furuskoger omgir den, sammen med curro-busker og den sørligste forekomsten av tala-trær. En demning forbinder bredden med en liten øy som har en brygge for robåter.

13. november 1746 reiste jesuittene José Cardiel og Tomás Falkner et kors ved innsjøbredden og grunnla misjonen Nuestra Señora del Pilar del Vuulcan. 1. januar 1751 bodde rundt 1 200 urfolk der, noe som gjorde at guvernøren i Buenos Aires kunne undertegne grunnleggelsesdokumentet for Pueblo del Pilar, det første stedet som offisielt ble grunnlagt sør for Salado. Etter konflikter med høvding Nicolás Cangapol ledet pater Matías Stroebel en utvandring samme år. Misjonen ble gjenoppbygd ved hovedinngangen på 1900-tallet under ledelse av historikeren Guillermo Furlong Cardiff.

Navnet på innsjøen kommer fra jesuittprestene som grunnla misjonen Nuestra Señora del Pilar her i 1746; spanske kart fra den tiden kalte den Laguna de las Cabrillas, geitenes innsjø, selv om de tallrike dyrene var pampashjort. Gården i nærheten der José Hernández, forfatteren av Martín Fierro, bodde kort som barn, huser nå Museo Municipal José Hernández.

Adkomsten er ved kilometer 12,5 på riksvei 226, omtrent 12 km fra sentrum av Mar del Plata. Det 687 hektar store reservatet er delt i tre soner: et utilgjengelig kjerneområde, en vernezone som nås til fots og områder for intensiv bruk der rekreasjon er tillatt. Robåter går fra en brygge på en liten øy som er forbundet med fastlandet via en demning; fartøyer med forbrenningsmotor er forbudt.

Navnet kommer fra jesuittprestene, men spanske kart fra 1700-tallet kalte innsjøen Laguna de las Cabrillas, «geitenes innsjø», selv om det ikke fantes geiter der: det vanlige dyret var pampashjorten. Reservatet beskytter også den sørligste bestanden av tala-trær og noen hyllbusker.