Cooper Island, Verneområde i Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Storbritannia.

Cooper Island er en klipperik, oppsprukket øy i Sør-Atlanteren, skilt fra sørøstspissen av Sør-Georgia av det 1,6 km brede Cooper Sound. Det høyeste punktet når 416 m, og de øvre delene av øya ligger over snøgrensen. Øya er dekket av gresstuer.

Øya ble besøkt og brukt av mennesker under hvalfangst- og selfangstperioden på 1800-tallet. Denne maritime historien etterlot spor av menneskelig tilstedeværelse før området ble vernet.

Øya fungerer i dag som forskningsstasjon for marine økosystemer og de antarktiske artene som lever der. Regelmessig vitenskapelig arbeid dokumenterer endringer i dyrebestander over lengre perioder.

Tilgang til øya krever spesielle tillatelser og ordninger gjennom autoriserte fartøy siden det er et verneområde. Besøkende bør være forberedt på ekstreme værforhold og bør bare ankomme under egnede forhold.

Cooperøya er en av få rottefrie øyer i Sør-Georgia-arkipelet og derfor Sør-Georgias eneste spesialvernområde. Her hekker rundt 12 000 par svartbrynalbatrosser og omkring 20 000 kongepingviner, i tillegg til snøpetreller og antarktiske hvalfugler. Antarktiske pelssel kommer også i land her, på et av få steder der de aldri har blitt jaktet.