Fortuna Glacier, Isbre i Cumberland Bay, South Georgia og Sør-Sandwichøyene

Fortuna Glacier er en tidevannsbre i Cumberland Bay som flyter nordøst i to tydelige grener mot de omkringliggende buktene. Ismassen deler seg i en hoveddel og en østlig arm som strekker seg nesten til den vestlige kanten av Fortuna Bay, og skaper en vidstrakt flate av hvit is mot det mørkere landskapet.

Isbreen ble navngitt omkring 1912, trolig etter hvalfangeren Fortuna. I mai 1916 krysset Ernest Shackleton, Frank Worsley og Tom Crean den under den første kryssingen av Sør-Georgia, fra King Haakon Bay til hvalfangststasjonen Stromness, etter at Endurance ble knust i Weddellhavet. I april 1982 landet SAS- og Royal Marine-styrker her under Operation Paraquet; to Wessex HU.5 styrtet i stormen, og en Wessex HAS.3 fra HMS Antrim fløy ut alle de 16 mennene.

Navnet Fortuna ble registrert rundt 1912, trolig hentet fra hvalfangstfartøyet Fortuna som opererte i farvannet ved Sør-Georgia. De to armene av isbreen rammer inn innløpet til Fortuna Bay, og navnet står i dag på kartene sammen med bukta og øyas hvalfangsthistorie.

Tilgang til isbreen er bare mulig med spesialiserte ekspedisjonsteam som når den med båt over Cumberland Bay i dette fjerne hjørnet av verden. Besøkende bør forvente lange vannreiser og variable isforhold som kan endre seg raskt basert på vær og sesongsykluser.

Den 21. april 1982 ble en fjelltropp fra Special Air Service og 42 Royal Marine Commandos satt i land på isbreen i stormvind og svært dårlig sikt for å nærme seg Grytviken fra en uventet retning. To Wessex HU.5 styrtet under redningsforsøkene dagen etter; en Wessex HAS.3 under Ian Stanley fikk alle ut før mørket falt, med 16 personer om bord i stedet for de vanlige fire. Maskinen står nå på Fleet Air Arm Museum i Yeovilton.