Cárcel Municipal de Guayaquil, Tidligere kommunalt fengsel i Guayaquil, Ecuador

Cárcel Municipal de Guayaquil er en klosterlignende bygning med en sentral gårdsplass, en omkringliggende galleri og over 40 celler og fangehull rundt. Den flate fasaden deles av en korniss i to deler, med pilastre og en symmetrisk rekke halvsirkelbuede vinduer, kronet av en flat korniss. Peler og dekker er av armert betong importert fra Genova, Italia.

Bygningen ble bygget mellom 1903 og 1905 av ingeniøren Francisco Manrique Pacanis og erstattet et tidligere fengsel som ble ødelagt i den store brannen i 1896. Den fungerte som fengsel til 1966, da den opphørte med sin opprinnelige funksjon.

Gaten het lenge Calle de los Lamentos, Klagesangens gate, fordi byens sykehus, amfiteatret og den allmenne kirkegården lå lå ved fengselet. Blant fangene var Enrique Lituma, "El hombre rata", som ranet gullsmedbutikker gjennom rør, og Víctor González, "El come-muerto", en graver som gravde opp lik for å selge klær og smykker.

Bygningen ligger i krysset mellom Julian Coronel- og Baquerizo Moreno-gatene i bysentrum. Den vedlikeholdes av Ecuadorian Social Security Institute og Guayaquil XXI Foundation, noe som plasserer den under institusjonell omsorg.

De armerte betongpælene og platene ble importert fra Genova i Italia, og bygningen regnes som byens første konstruksjon laget med sement. Det nasjonale instituttet for kulturarv erklærte den som arv gjennom avtale nr. 2757, i stor grad av den grunn.