Huaca Cao Viejo, Arkeologisk sted i La Libertad, Peru

Huaca Cao Viejo er en avkortet adobepyramide fra Moche-kulturen i Chicama-dalen, bygget av sju overliggende byggverk gjennom fem århundrer. I sin siste form nådde den 30 meters høyde på en kvadratisk base på omtrent 120 meter per side, med en lang rampe på én side opp til toppen. Veggene har polykrome relieffer i åtte tematiske grupper, blant annet menneskeofringer, krigere og Ai Apaec. Foran ligger en murinnhegnet seremoniplass med en lang plattform og et lite relieffdekorert rom.

Byggingen startet rundt år 200 e.Kr., og huacaen fungerte som et moche-administrativt og seremonielt senter som kontrollerte Chicamadalen. Den ble forlatt rundt 650, like før en sterk El Niño der styrtregnet ødela monumentet. Mellom 800- og 1300-tallet gjenbrukte folk fra lambayequekulturen den murte seremonielle plassen som gravplass.

Cao-damen, en kvinne på 1,45 m i alderen 20 til 25 år, ble gravlagt rundt 400 e.Kr. på en mellomliggende plattform med 18 halskjeder av gull, sølv, lapis lazuli, kvarts og turkis, tretti gull- og sølvnesesmykker og forgylte kobberkroner. Kroppen hennes bærer fortsatt tatoveringer av slanger og edderkopper, tolket som tegn på jordens fruktbarhet eller på en spåkones evner. Mumien og gravgodset vises i stedets museum.

Stedet ligger 6 km fra Magdalena de Cao og 60 km nord for Trujillo, på høyre bredd av Chicama-elva mot Stillehavet. En lang rampe på den ene siden av pyramiden førte opp til toppen med seremoniell gård, inngjerdet rom, hovedplattform og alter. Dama de Cao vises i en sal i museet i inngangspaviljongen.

Moche-folket begravde hver eldre bygning under en ny, slik at pyramiden vokste i sju overliggende faser gjennom fem århundrer. Arkeologer under Régulo Franco har undersøkt stedet siden 1990 og kunngjorde i 2006 graven til Cao-damen, funnet på en mellomliggende plattform.