Piruro, Arkeologisk sted i provinsen Huamalíes, Peru

Piruro er et arkeologisk anlegg i to deler, Piruro I og Piruro II, på østsiden av Tantamayo-elva over 3800 m i Tantamayo-distriktet (Huamalíes). Piruro II er en femetasjes bygning av firkantede, jevnstore hugde steiner med rektangulære dører og vinduer på forsiden, omgitt av steinmurer på omtrent 1,5 m med to utstikkende rektangulære dører, ved siden av et stentårn på 4 m.

Piruro I og Piruro II var i bruk fra 3000–2500 f.Kr. (sen førkeramisk tid) til inkaenes sene horisont. Bertrand Flornoy utforsket stedet rundt 1957 og 1975, og Lois Girault gravde der mellom 1968 og 1970. Karbondatering av prøvene hennes plasserer festningen mellom 1930 og 2100 f.Kr., i førkeramisk tid. Peru erklærte stedet som nasjonal kulturarv 18. juni 2002.

Navnet Piruro kommer trolig fra det quechuanske ordet phiruru, som betyr spinnehjul. Stedet ble erklært som nasjonal kulturarv ved Resolución Directoral nr. 533/INC 18. juni 2002. Man kommer dit til fots fra landsbyen Coyllarbamba, omtrent ti minutter fra brua over Río Tantamayo.

Stedet ligger i stor høyde i fjellet, så sett av tid til å akklimatisere deg og ta med varme klær for den tynne luften. Tilgang krever gode tursko og utholdenhet, siden du må gå fjellstier for å nå ruinene.

Piruro II ble gravd ut av Lois Girault mellom 1968 og 1970; karbondatering av prøvene hennes plasserer festningen mellom 1930 og 2100 f.Kr., i førkeramisk tid. Girault dokumenterte hugde steiner som ligner dem i Kotosh, og murer sammenlignbare med Chavín. Stedet ble erklært som nasjonal kulturarv ved Resolución Directoral nr. 533/INC 18. juni 2002.