Quelccaya Ice Cap, Isbre i Cordillera Vilcanota, Peru.

Quelccaya er en tropisk iskappe i Cordillera Oriental i de peruanske Andesfjellene, dekker 42,8 kvadratkilometer med is opptil 200 meter tykk. Kanten består i stor grad av isklipper opptil 50 meter høye, og den største utløpsbreen er Qori Kalis. Fotografiet viser en bratt, hvit og lyseblå isvegg med vertikale rygger over en grågrønn innsjø fylt av flytende isblokker, med brune og beige steiner i forgrunnen.

De første iskjernene fra Quelccaya ble boret i 1983 av Lonnie Thompsons team, de første som ble tatt utenfor polarområdene; to kjerner på 164 m og 154 m går nesten 2000 år tilbake. Andelen oksygen-18-isotop øker brått i lagene fra de siste 50 årene, et tegn på regional oppvarming. Fossile planterester som den tilbaketrekkende isen blottla, ble datert til 5200 f.Kr., da iskappen var mindre enn i dag.

Lokalsamfunn ser på isbreen som en hellig ånd, kjent som en apu, og er avhengige av smeltevannet for jordbruk og drikkevann. Denne forbindelsen former hvordan folk i regionen forstår sitt forhold til fjellet.

For å nå isbreen kreves en fire timers kjøretur fra Cusco til landsbyen Phinaya, etterfulgt av en åtte timers fottur gjennom høytliggende terreng. Besøkende bør sette av tid til akklimatisering og være forberedt på skiftende værforhold i slike høyder.

Isbreen kalles også Quenamari, et navn den deler med en by i Corani-distriktet; navnet kommer fra quechua-ordet k'elccay, «å skrive». Siden 2020 er den en del av Área de Conservación Regional Ausangate. Den nærmeste veien ligger fortsatt 40 kilometer unna, og resten av reisen kan ta tre dager med pakkdyr.