Panteón de los Próceres, Krypte i Limas historiske sentrum, Peru

Panteón de los Próceres er en krypt under den tidligere kirken i Real Convictorio de San Carlos, i dag Centro Cultural ved Universidad de San Marcos. Den gule fasaden med hvit steininnfatning har en utskåret portal med en stående figur i en nisje og innskriften PANTEON DE LOS PROCERES; over taket reiser en grå kuppel med lykt seg. Den underjordiske krypten ble omformet med sirkulær plan og et overlysvindu på nesten fire meter som visuelt forbinder den med kuppelen over korsmidten.

Jesuittnovisiatet San Antonio Abad ble grunnlagt i Lima i 1608, og kirken ble ødelagt i jordskjelvet i Lima–Callao i 1746. Grunnsteinen til den gjenoppbygde kirken ble lagt 11. mai 1758, og den ble fullført i 1766 etter en latinsk korsplan av Cristóbal de Vargas. Etter at jesuittene ble utvist i 1767, ble kirken omdøpt til San Carlos og ble en sekulær utdanningsinstitusjon; i 1876 gikk eiendelene over til Universidad Nacional Mayor de San Marcos. I 1921 vedtok president Augusto B. Leguía et dekret om opprettelsen av Panteón de los Próceres, som ble innviet 10. desember 1924.

Navnet hedrer próceres, lederne av uavhengighetskrigene 1821–1824, hvis levninger hviler i krypten. På de fire pendentivene i kuppelen over korsarmene malte José Sabogal Styrke, Rettferdighet, Klokskap og Måtehold i tempera på gullgrunn, påvirket av den meksikanske muralismen. Over det tidligere korpartiet la Teodoro Núñez Ureta til La independencia del Perú i 1971.

Krypten ligger under den tidligere kirken i Real Convictorio de San Carlos, i Limas historiske sentrum nær Parque Universitario. Claude Sahuts ombygging på 1920-tallet ga krypten en sirkulær plan, med et overlysvindu på nesten fire meter i diameter som forbinder den med kuppelen over tverrskipet. Se oppover fra gulvet for å få øye på åpningen.

Den franske arkitekten Claude Sahut fjernet jesuitthelgenene fra fasadenisjene og erstattet dem med en skulptur av Madre Patria laget av den peruanske billedhuggeren Artemio Ocaña, og lot det nye navnet meisle inn med gullbokstaver over inngangsbuen. Han tegnet også om den underjordiske krypten med rund plan og en lysåpning på nesten fire meter i diameter som visuelt forbinder den med kuppelen over tverrskipet.