Church of San Blas, Barokkirke i bydelen San Blas, Cusco, Peru

San Blas-kirken har en rektangulær grunnplan i adobe, delvis forsterket med steinmurer etter jordskjelvet i 1650. Den har to dører, en hoveddør mot vest og en sidedør mot sør som vender mot Plazoleta de San Blas. Kirken mangler tårn og har i stedet en espadaña med base og tre klokkeetasjer.

Kirken ble reist i 1544 under biskop fray Juan Solano, Cuscos andre biskop, som en av de første fem indianermenighetene som corregidor Juan Polo de Ondegardo grunnla på ordre fra visekonge Andrés Hurtado de Mendoza. Den står på stedet for en inkahelligdom for Illapa, lynets gud, i det tidligere strøket T'oqokachi. Etter jordskjelvet i 1650 ble adobemurene delvis forsterket med stein. Den regnes som Cuscos eldste menighet.

Kirken ligger i bydelen San Blas, lenge kjent som hjemsted for lokale håndverkere som fortsatt driver små verksteder i gatene rundt. På søndager samles innbyggerne utenfor steindøren før og etter messen, noe som gir stedet en sterk følelse av fellesskap.

San Blas ligger på en ås ovenfor sentrale Cusco, og gatene som fører til kirken er bratte og belagt med ujevn stein. Komfortable sko er et must, og et morgenbesøk gir vanligvis bedre naturlig lys inne i bygningen.

Prekestolen er skåret i sedertre i spansk churrigueresquestil og tilskrives den innfødte arkitekten og billedhuggeren Juan Tomás Tuyro Túpac; den ble bekostet av biskop Manuel de Mollinedo y Angulo. Kirken har ikke tårn: klokkene henger i en espadaña med tre klokkeetasjer.