Iglesia San Francisco de Borja, Santiago, Nygotisk kirke i Santiago, Chile

Iglesia San Francisco de Borja er en nygotisk kirke i Santiago preget av spissbuer, ribbehvelv og en stor rosett på fasaden. Interiøret har 29 glassmalerier importert fra Frankrike som viser religiøse scener og fyller rommet med farget lys.

Barmhjertighetens døtre bestilte kapellet til Hospital San Borja; grunnsteinen ble lagt 8. januar 1872 under president Federico Errázuriz Zañartu og erkebiskop Rafael Valentín Valdivieso. Det ble innviet 4. mai 1876 som Sagrado Corazón de Jesús, inspirert av Sainte-Chapelle i Paris. Arkitekten er omstridt: noen tilskriver den britiske G. Hovenden Henry, andre franske fagfolk. I 1967 varslet CORMU riving av sykehuset, men protester fra nonner, leger og arkitektskolen ved Universidad de Chile stoppet det; kapellet gikk over til Carabineros i 1975.

Kirken kalles også Carabineros-kirken og ble i 1982 oppkalt etter Francisco de Borja, fjerde hertug av Gandía, som etter sin kone Leonor de Castros død tok klosterløfter og ble general for Jesu selskap; Clemens X helligkåret ham i 1671. De 29 glassmaleriene kom fra Gustave-Pierre Dagrants verksted i Bordeaux og ankom signert i 1875.

Kirken ligger ved Carabineros de Chile 160 nær Universidad Católica og Baquedano T-banestasjoner og Parque San Borja. Stedet er sentralt tilgjengelig med offentlig transport, noe som gjør det enkelt å nå fra forskjellige deler av byen.

Sykehuset ble vedtatt revet i 1967, ikke 1977; nonner, leger og arkitektskolen ved Universidad de Chile fikk utsatt vedtaket og reddet kapellet. CORMU overleverte templet til Carabineros 19. november 1975, og den offisielle overtakelsen fant sted 23. april 1976.