Ducie Island, Korallatoll i Pitcairnøyene

Ducie Island er en korallatoll i Pitcairnøyene dannet av fire små øyer kalt Acadia, Pandora, Westward og Edwards som omkranser en indre lagune. Den samlede landarealen til disse øyene utgjør litt over 70 hektar, mens lagunen dekker opptil 340 hektar ved høyvann og inneholder grunne korallformasjoner.

Den spanske oppdageren Pedro Fernandes de Queirós fikk øye på atollen 26. januar 1606 og kalte den Luna Puesta. Kaptein Edward Edwards på HMS Pandora nådde den 16. mars 1791, oppkalte den etter Francis Reynolds-Moreton, 3. baron Ducie, hans tidligere beskytter, og seilte videre uten å se Pitcairn. Storbritannia annekterte Ducie 19. desember 1902, da mannskapet på kutteren Pitcairn la igjen en plakett som erklærte den som en koloni tilhørende Pitcairn.

Navnet Ducie kommer fra Francis Reynolds-Moreton, 3. baron Ducie, som kaptein Edward Edwards hedret i 1791. Atollen har verdens største hekkekoloni av Murphy's petrell, med over 250 000 fugler som hekker mellom januar og august. Fjorten sjøfuglarter hekker her, og polynesiske sjøfarere brakte en gang med seg stillehavsrotten som spor etter midlertidige opphold.

Den eneste måten å nå lagunen er gjennom en smal passasje mellom øyene Pandora og Westward, som kan navigeres av små båter i rolig vær. På grunn av den utsatte plasseringen og sterke strømmer er nøye planlegging nødvendig, og besøkende bør bare forsøke landing når forholdene er gunstige.

Det første admiralitetskartet over Ducie, basert på Frederick William Beecheys oppmåling i 1825, forble det eneste kartet over atollen i nesten et århundre. Under oppmålingen ble en enslig hvalfangstbåt med fire menneskeskjeletter funnet, som Beechey mistenkte tilhørte den forsvunne besetningen på hvalfangstskipet Essex.