Antuco, Stratovulkan i Biobío-regionen, Chile

Antuco er en blandet stratovulkan med basaltisk og andesittisk-basaltisk sammensetning i nasjonalparken Laguna del Laja, på sørvestsiden av Laja-lagunen. Den består av to enheter: den eldre Laja-kjeglen, avskåret av en 4 km bred hesteskoformet amfiteater åpen mot vest, og den yngre Antuco 2-kjeglen bygget opp inne i den. En liten pyroklastisk kjegle kalt Sombrerito ligger i hovedkrateret.

Aktiviteten til Antuco startet for omtrent 130 000 år siden i senpleistocen. Den første bygningen, Antuco 1 eller vulkanen Laja, kollapset for rundt 9 700 år siden i et voldsomt freatomagmatisk utbrudd og etterlot en fire kilometer bred hesteskoformet amfiteater åpen mot vest, der den nåværende kjeglen Antuco 2 senere vokste fram. Historiske kilder nevner minst sytten utbrudd mellom 1739 og 1911, blant dem den kalde laharstrømmen 1. februar 1820 og sprekkeutbruddet i 1853 som hevet Laguna del Laja med tjue meter.

Navnet Antuco kommer fra mapudungun: antu (sol) og ko (vann), «solens vann». Vulkanen lå ved Antuco-passet, som ble brukt til å frakte varer til og fra den argentinske pampasen; Luis de la Cruz krysset det i 1806 fra Concepción til Buenos Aires. Den første bestigningen i 1829 av Eduard Poeppig og en navnløs chilensk muldyrsjåfør regnes som starten på fjellklatring i Chile.

Vulkanen ligger i nasjonalparken Laguna del Laja, 90 km øst for Los Ángeles, ved Laja-lagunens sørvestbredd; på skråningene ligger Antuco skisenter. Den internasjonale veien mot Pichachén-passet krysser lavafeltet fra 1752 på nordsiden. Adkomsten skjer fra parken, og i hovedkrateret sitter den lille kjeglen Sombrerito.

Den nåværende indre kjeglen i krateret heter Sombrerito og viser bare svak fumarolaktivitet. Utbruddet i 1820 skapte en kald lahar som rant ned gjennom Laja-dalen, og i 1853 demmet et sprekkeutbrudd opp utløpet til Laja-lagunen og hevet nivået med tjue meter.