Magallanes Basin, Geologisk struktur i Patagonia, Argentina og Chile

Magallanesbassenget er et sedimentært basseng i sørlige Patagonia som dekker omtrent 170 000 til 200 000 kvadratkilometer og har en NNV-SSØ-orientert form. Det avgrenses i vest av Andesfjellene og skilles i øst fra Malvinasbassenget av Río Chico-Dungeness-høyden. De jurassiske bergartene omfatter Cerro Toro-formasjonen, og Aysénbassenget utgjør det nordvestligste delbassenget.

Bassenget ble dannet for rundt 150 millioner år siden i juraperioden og gjennomgikk flere faser av geologisk omforming. Denne transformasjonen fra et ekstensjonelt basseng til et under kompresjon formet landskapet i Sør-Amerikas sørligste del.

Bassengens bergformasjoner ga ly og grotter til tidlige mennesker; Cueva del Milodón er den mest kjente, med arkeologiske funn som bekrefter gammel bosetning. Nær Cerro Guido og Las Chinas-elvedalen ligger en viktig fossil- og paleontologilokalitet.

Bassenget strekker seg omtrent 250 km fra nord til sør, fra de chilenske Andene-forfjellene til argentinsk Patagonia, med ulike adkomster avhengig av land. Cueva del Milodón nær Puerto Natales er et av få lett tilgjengelige steder, med klippeoverheng og grotter som tidlige mennesker brukte. Fossilforekomstene ved cerro Guido og i Las Chinas-dalen ligger på estancias i drift og bør besøkes med lokale guider.

Bassenget rommer mesteparten av Chiles kullreserver, langt mer enn Arauco-bassenget eller forekomstene rundt Valdivia som Catamutún og Mulpún; kullet er av lignittisk til sub-bituminøs type. Lagrekken har også gitt tre SALMA-pattedyrstadier: Santacrucian og Friasian fra tidlig miocen og Ensenadan fra pleistocen.