Mocho-Choshuenco, Stratovulkan i El Ranco-provinsen, Chile

Mocho-Choshuenco er en sammensatt stratovulkan i Los Ríos-regionen i Chile, dannet av to kjegler: Choshuenco (2415 m) på nordvestkanten av en 4 km bred kaldera og Mocho (2422 m) i sørøst, hvis flate topp har gitt den navnet. En iskappe dekker den øverste delen, og mørke skogkledde skråninger reiser seg fra foten.

Det tidligste sikkert registrerte utbruddet i Mocho skjedde i 1759 og er vist på Juan Ignacio Molinas kart fra 1795 som Volcán de Valdivia. 1. november 1864 fikk slaggkjeglen Chaiquemahuida på Mochos sørvestre flanke et utbrudd i én til tre dager som ga pyroklastiske strømmer; en misjonær fra Quinchilca rapporterte kraftig støy og et jordskjelv. Det rapporterte utbruddet 16. juni 1936, med gjørmestrømmer, regnes nå som tvilsomt.

Navnet blander spanske og mapuche-ord, der Mocho betyr hodløs og Choshuenco refererer til gult vann. Denne språklige blandingen gjenspeiler hvordan urfolks- og kolonikulturer har formet regionens identitet.

De to toppene deler omtrent 80 % av oppstigningsruten, altså 1 200 m av de 1 500 m høydedifferanse, og en bred issadel forbinder basene deres på under 40 minutter. Universidad Austral de Chiles andinske klubb har en hytte på vestsiden som base før toppene. Choshuenco har klippetårn og sprekker i evig snø og krever mer teknisk utstyr.

Den 4 km brede kalderaen ble dannet da en eldre vulkan kollapset; Choshuenco ligger på nordvestkanten og Mocho-kjeglen reiser seg over kalderabunnen. En issadel forbinder de to toppene og krysses på under 40 minutter; rundt 80 % av oppstigningsruten (1200 av 1500 m høydedifferanse) er felles for begge toppene.