Pilauco Bajo, arkeologisk og paleontologisk sted i Osorno, Chile

Pilauco Bajo er et utgravningssted i Osorno som inneholder rester fra sen istid. Stedet har hundrevis av bein, tenner, fossilisert avføring, trebiter, frø og hudfragmenter fra utdødde dyr som en gang levde her.

I februar 1986 fant arbeidere som bygde boligområdet Villa Los Notros ved Damas-elva en kjeve med jeksler, en ryggvirvel og et ribbein, noe Diario Austral de Osorno meldte om. Over 20 år senere identifiserte et team ledet av Mario Pino ved Universidad Austral de Chile dyret som en gomfoter. Utgravningene i 2007-2008 ga hundrevis av bein, tenner og koprolitter, og kalibrerte radiokarbondateringer plasserer menneskelig aktivitet mellom 16 400 og 12 800 år BP.

Stedets navn kommer fra området Pilauco ved bredden av elven Damas. Siden de første fossilene ble rapportert i 1986, har det blitt et senter for paleontologisk forskning og paleoturisme, med museum, sti og utsiktspunkt der besøkende kan se utgravningene og funnene.

Et besøkssenter tilbyr observasjonspunkter over utgravningsområdet hvor du kan se vitenskapelig arbeid og undersøke replikaer av dyrerester. Stedet er organisert slik at du kan følge den pågående forskningen direkte.

Det mest siterte funnet er et fotspor datert til omkring 15 600 radiokarbonår, presentert som et menneskelig spor. Steinverktøyene er av dacitt, ryodacitt og ryolitt fra vulkankomplekset Puyehue-Cordón Caulle øst i Andes; mennesker bar dem hit fordi nærliggende elver ikke transporterte dem.