Dalma garden, Hage i Jerevan, Armenia

Dalma-hagene er et stort sett ødelagt historisk fruktdyrkingsområde på omkring 530 hektar mellom Jerevans bydeler Kentron, Ajapnyak og Malatia-Sebastia, en gang byens største og eldste frukthage. De ligger i en sørvestvendt skråning, og Dalma-kanalen, anlagt under kong Rusa II, går fortsatt gjennom området og kommer fram ved Hrazdan-broen etter omtrent tre kilometer under jord.

Hagene ble anlagt under kong Rusa II av Urartu, hvis kileskrift nær Zvartnots-kirken først nevner dem sammen med Uméshe-kanalen. I 1815 lot Husein Quli Khan rense den gjengrodde kanalen og plante 149 hager på Hrazdans høyre bredd. I 1931 overførte sovjetmyndighetene dem til en kollektivbruk.

Navnet Dalma, også skrevet deolme, forklares av Movses Khorenatsi og Jervand Sjakhaziz som et persisk ord for å gjenåpne en tilstoppet kanal eller rense det som er fylt igjen. Hagens vanningskanal, kalt Umeshe i Rusa IIs kileskriftinnskrift, renner fortsatt omkring tre kilometer under jorden nær Hrazdanbroen.

Hagen strekker seg fra åsen Tsitsernakaberd mot Zvartnots-tempelets område, og Dalma-kanalen renner fortsatt gjennom den: den starter ved Davtashen-broen, går omtrent tre kilometer under jorden og kommer opp ved Hrazdan-broen. Kanalen var 8,5 km lang og førte den største vannmengden av Jerevans kanaler.

Under utgravningene i Karmir Blur i 1950 ble sju vinkjellere med 420 karaser på 800 til 1 200 liter hver funnet. Druesteinene i dem stammet fra sorter som fortsatt dyrkes i Dalma, blant annet yezandari, kharji, askyari og mskhali. Et forkullet druer ble undersøkt i 1962 av vinmakeren Derenik Safaryan på oppdrag fra akademiker Boris Piotrovskij.