Կարենիսի վանք, Middelalderskloster i Karenis, Armenia

Karenis kloster ligger i Hrazdanjuvet i landsbyen Karenis, provinsen Kotajk, nord for Gjumusj vannkraftverk. Av anlegget gjenstår en enskipet hvelvet kirke fra 700-tallet og en gavit fra senmiddelalderen som er bygd til i vest. Kirken måler 4,90 ganger 7,70 m, er bygd av hugd lokal rød tuff og ender i en svakt hesteskoformet apsis; under gulvet i bønnerommet ligger et lite hvelvet gravkammer.

Kirken er en enskipet hvelvet sal fra 700-tallet som har bevart sin opprinnelige volum og plan intakt. Tidlig på 1600-tallet, under katolikos Melikset, tok katolske troende apostelen Andreas' relikvier fra klosteret. Gaviten ble tilføyd i senmiddelalderen; i en av søylene er det murt inn en khatsjkar fra 1567. På den tiden eide klosteret tre møller i Karenis, en hage og en oljepresse i Osjakan.

Klosteret kalles også Arakelots etter apostlene Matteus og Andreas, hvis relikvier ble oppbevart i en nisje under alteret; tidlig på 1600-tallet tok katolikker Andreas' relikvier. En korsstein murt inn i en søyle i gavit har årstallet 1567. I senmiddelalderen eide klosteret tre møller i Karenis og en oljepresse i Osjakan.

Klosteret ligger i Hrazdan-juvet nord for Gyumush vannkraftverk i landsbyen Karenis, Kotayk-provinsen. Bare kirken og gaviten som er bygd til i vest, står igjen; taket og de øvre delene av vest- og sørveggen er skadet. Stedet nås til fots over ujevnt terreng.

Khachkaren fra 1567 murt inn i en av gavit-søylene er ikke den eneste gjenbrukte steinen: i gavit-veggene finnes også gravsteiner fra 1400- og 1500-tallet. Selve kirken, en liten enskipet sal på 4,90 ganger 7,70 m, har bevart sin opprinnelige form fra 600-tallet.