Vahanavank, Kloster i Kapan, Armenia

Vahanavank er et armensk kloster på høyre bredd av Voghdji-elven, i skråningen av Tigranasar. Den eldste bygningen, kirken Surb Grigor Lusavorich, er en hvelvet sal med et par sakristier og en tromme reist på enorme spisse klipper. En mindre kirke, Surb Astvatsatsin, bygget 25 meter unna, har en innskrift fra 1086 på en stein nær bunnen av østmuren.

Den eldste bygningen i Vahanavank, kirken til den hellige Gregorios Opplyseren, ble reist i 911, fem år etter innvielsen av Tatev-klosteret, med støtte fra prins Vahan Syuni, sønn av Dzaghik av Baghk. I andre halvdel av 1000-tallet ble en mindre kirke, den hellige Gudsmoders kirke, føyd til 25 meter fra den store kirken; en innskrift fra 1086 på østveggen forteller om byggingen. Klosteret hadde rundt 100 munker og en klosterskole der grunnleggerens nevø Vahan I Syunetsi studerte.

Vahanavank rommer gravene til kongene og fyrstene i Siunik, blant dem kong Vasak (død 1051), kong Grigor I (død 1072) og fyrstinne Sofi, mor til kong Senekerim (død 1081). Klosterets navn kommer fra grunnleggeren, fyrst Vahan, som ifølge Stepanos Orbelian tok på seg munkekutten for å bli kvitt demonisk besettelse.

Vahanavank ligger 7 km vest for Kapan, på høyre bredd av Voghdji-elven ved Tigranasars skråning. Veien stiger gjennom fjellterreng; anlegget nås til fots fra parkeringsplassen. Utgravninger har pågått siden 1966 og restaureringer siden 1978, med større arbeider 2006–2009.

Søylehallen har fjorten buer med røde dekorative detaljer som viser dyre- og plantemotiver, og utgjør en av de mindre bemerkede detaljene i komplekset. Disse utskårne ornamentene avslører håndverksferdighet og kunstnerisk dyktighet fra perioden.