Armavir, Antikk by i provinsen Armavir, Armenia.

Armavir er en arkeologisk tell på Araratsletten, 1 km vest for landsbyen Armavir og 7–8 km sørvest for byen Armavir. Fotografiet viser en bred, lav jordhaug med horisontale lag av brun og beige jord, ujevn topp og en tynn linje mørkegrønn vegetasjon ved foten; ingen murer, søyler eller inskripsjoner er synlige på overflaten.

Stedet har vært bebodd siden 5000-tallet f.Kr. og ble valgt i 331 f.Kr. som Armenias hovedstad etter at orontidene løsrev seg fra akemeniderriket. Kong Argishti I av Urartu hadde allerede i første halvdel av 700-tallet f.Kr. bygget festningen Argishtikhinili her. Under Abbas I ble armenerne flyttet til Persia og antikkens Armavir forlatt; i 1613 gjenoppbygde sju armenske familier en landsby 1 km øst for ruinene.

Navnet Armavir er knyttet til armensk tradisjon: 400-tallshistorikeren Movses Khorenatsi tilskriver grunnleggelsen til Aramais, barnebarn av Hayk, og kaller stedet den første hovedstaden i kongeriket Armenia. Utgravninger har gitt leirtavler fra akemenidisk tid med elamittisk skrift og avsnitt fra Gilgamesj-eposet, samt hellenistiske greske innskrifter fra rundt 200-tallet f.Kr. med vers av Hesiod, linjer av Evripides, en liste over makedonske måneder og navn på orontidiske konger.

Ruinene ligger på en lav jordhaug på Ararat-sletten, omtrent 1 km vest for landsbyen Armavir og 7–8 km sørvest for byen Armavir, nær landsbyene Haykavan, Jrashen og Nor Armavir. Det står ingen bygninger igjen på haugen i dag, så man ser etter spor i overflaten og belter med blotlagt jord fremfor murer. Stedet nås via vei fra landsbyen; grunnen er ujevn og uten skygge.

Leirtavler funnet i Armavir bærer elamittisk skrift fra akemenidisk tid, blant annet avsnitt fra Gilgamesj-eposet. Greske innskrifter fra 300-tallet f.Kr. bevarer vers av Hesiod, linjer av Evripides, en liste over makedonske måneder og navn på orontidiske konger.