Shkëlzen, Fjelltopp i De albanske alper, Tropoja, Albania

Shkëlzen er et massiv i De albanske alpene i nordøstlige Albania, ikke ved Kosovos grense. Den høyeste toppen, Maja e Shkëlzenit, når 2 407 m og danner en skarp kam med den sørvestlige Radesha-toppen (2 314 m). Fjellet består av mesozoisk kalkstein og dolomitt med antiklinal struktur, og to glasiale trau deler toppen.

Shkëlzen ligger helt i Albania, i fjellkjeden Malësia e Vogël i De albanske alper, og ikke ved Kosovo-grensen. Navnet, som betyr «å skinne», og graven på toppen som knyttes til en følgesvenn av sufien Sarı Saltık fra 1200-tallet, hører til lokal tradisjon og ikke til en grensehistorie. Massivets antiklinal av kalkstein og dolomitt, med flyschbånd i nord og sør, vitner om den geologiske fortiden.

På hovedtoppen ligger et sted som kalles Varri i mirë («God grav»), som besøkes av pilegrimer hver 7. august. Tradisjonen knytter det til en følgesvenn av Sarı Saltık, en sufisk skikkelse fra 1200-tallet som skal ha reist gjennom Tropojë-området. Folk på stedet tillegger stedet helbredende kraft, selv om det sies at ingen er begravet der.

En sti gjennom kupert terreng når på rundt tre timer en dal ved sørøstfoten; en brattere sti klatrer deretter på cirka halvannen time til setra Stani i Berdushit på 1 700 m, der nordveggen til østtoppen er synlig. Nedstigningen er lettere via vestkammen og nordsidene tilbake til setra.

På hovedtoppen ligger et sted som kalles Varri i mirë («Gode grav»), som antas være gravstedet til en følgesvenn av 1200-tallssufien Sarı Saltık; pilegrimer besøker det hver 7. august, selv om tradisjonen sier at ingen egentlig er gravlagt der.