Galičica, Fjelltopp i Galičica nasjonalpark, Nord-Makedonia

Galičica er et fjell som strekker seg over grensen mellom Nord-Makedonia og Albania, med høyeste punkt Magaro på 2 255 meter. Den makedonske siden er vernet som Galičica nasjonalpark og dekker 227 kvadratkilometer mellom Ohridsjøen og Prespasjøen. Massivet er delt i fire deler, blant annet Stara Galičica i sør, der to glasiale botner ligger på 2 030–2 070 og 1 850–1 900 meter.

Galičicas makedonske side ble erklært som nasjonalpark i 1958 og dekker 22 750 hektar mellom Ohridsjøen og Prespasjøen. Kalksteinslaget, 500–550 m tykt og liggende på paleozoiske metamorfe silikater, gir fjellet karstformene til det dinariske systemet. Skogarealet økte fra rundt 40 % på 1950-tallet til 58 % i 2007, mens beitemarken falt fra 50 % til 24 %.

Fjellet har to navn: Galičica på makedonsk og Mali i Thatë, «tørt fjell», på albansk. Kalksteinen gjør Galičica til et av de tørreste fjellene i Nord-Makedonia: i høyfjellet finnes bare noen få permanente kilder med svært liten vannføring, og kilder som kommer fram etter snørike vintre, tørker ut om sommeren. På platået i den midtre delen, rundt 1400 moh., ligger fire karstpoljer med egne navn.

Kalksteinsgrunnen gjør Galičica til et av de tørreste fjellene i Nord-Makedonia: oppe i høyden finnes bare noen få permanente kilder, og enkelte kilder som kommer fram etter snørike vintre, tørker ut om sommeren. Ta med alt vannet du trenger. Ohrid-stranden er derimot rik på kilder, særlig ved Sveti Naum-klosteret.

Fra toppen kan du se to innsjøer i forskjellige høyder ligge side om side, noe som skaper en uvanlig geografisk utsikt. Dette arrangementet gjør panoramaet fra toppen spesielt minneverdig for besøkende.