Pikimachay, Arkeologisk hule i Ayacucho-regionen, Peru

Pikimachay er en omtrent 60 meter lang hule på høyre bredd av Pongora-elva, rundt 19 km nord for Ayacucho i Pacaycasa-distriktet. I lagene som Richard MacNeish gravde ut, lå steinverktøy hovedsakelig laget av hulens egen vulkanske tuff, sammen med bein av utdødde dyr.

Arkeologer oppdaget bevis på menneskelig okkupasjon på 1960-tallet, med funn som tyder på at grupper brukte hulen som ly for tusenvis av år siden. Gjenstandene som ble funnet indikerer at tidlige jegere søkte tilflukt her mens de jaktet på vilt over de omkringliggende høyslettene.

Navnet kommer fra quechua: piki betyr loppe og mach'ay hule, så Piki Mach'ay er «loppehulen». Hulen har også gitt navn til Piki-komplekset, et arkaisk lag (6000–4000 f.Kr.) der MacNeish fant marsvinbein og rester av innhegninger med ildsteder, tegn på tidlig hold.

Å nå stedet fra Huamanga tar omtrent en halvtime på en grusvei gjennom Pacaycasa-distriktet. Besøkende bør ha på seg solide sko og være forsiktige under regnsesongen, da stien kan bli glatt.

Forskere fant bevart plantemateriale her, inkludert rester av flaskegresskar som rangerer blant de eldste bevisene på plantebruk i de peruanske høyslettene. Disse funnene viser at folk begynte å samle og muligens dyrke planter mye tidligere enn man tidligere trodde.