San José of Nazca church, Kirke i distriktet El Ingenio, Ica, Peru.

Kirken San José de Nasca er en forlatt jesuittkirke i landsbyen San Javier i distriktet El Ingenio. Den har ett enkelt langskip med tønnehvelvet kor og høyt korparti, alt i teglstein. Den barokke fasaden har en rundbuet port flankert av parrede salomoniske søyler med akantusblader, og to kvadratiske toetasjes tårn kronet med kupler med ovale vinduer og lanterner.

Jesuittmisjonærer som kom til Peru i 1568 bygde kirken på grunn som Francisco Cabezas hadde gitt, og den ble innviet 19. mars 1744. Haciendaen feirer fortsatt årsdagen sin den dagen. Jordskjelv i 1756, 1786, 1942 og 1949 skadet den, og det i 1942 fikk en del av hvelvet til å rase sammen. I 2010 tok World Monuments Fund den opp på listen over truede monumenter.

Fasaden har 25 mascarones, utskårne ansikter av afrikanske krigere, et motiv fra jesuittenes misjon i India og et tegn på ornamentikkens synkretisme. Håndverkere fra urfolkslandsbyene satte tydelige spor i utsmykningen, og den samme navnløse arkitekten kan ha tegnet kirken San Javier de Nasca fire kilometer unna.

Kirken ligger i landsbyen San Javier i El Ingenio-distriktet, noen kilometer fra Nazca-pampaen; anlegget er forlatt og strukturen sterkt skadet, en del av hvelvet raste etter jordskjelvet i 1942. Den nås via vei fra Nazca, og de to jesuittkirkene San José og San Javier ligger bare fire kilometer fra hverandre. Det finnes ingen organisert adgang, så besøket begrenser seg til utsiden.

Kirken er forlatt og sterkt skadet, ikke et aktivt sted for tilbedelse. Jordskjelv i 1756, 1786, 1949 og 1942 rammet den, og det i 1942 fikk en del av hvelvet til å rase sammen. I 2010 ble den ført opp på World Monuments Funds liste over truede monumenter.