Hualcán, Fjelltopp i Cordillera Blanca, Ancash, Peru

Hualcán er et fjell i Cordillera Blanca, i Nevado Copa-massivet, med hovedtopp på 6 125 m og vesttopp på 6 104 m. Sett fra vest virker det som et bredt snødekt platå; fra øst danner det en stor sirkel av veldige vegger. De to toppene er forbundet av en bred kam som ikke er spesielt vanskelig å klatre.

Hualcán ble først besteget i august 1939 av de tyske klatrerne Karl Schmid og Siegfried Rohrer, som nådde hovedtoppen via sørryggen og deretter gikk over den lettgåtte toppryggen til Hualcán Vest. I 2010 styrtet is fra vesttoppen ned i brevatnet 513, og overflommen rammet Acopampa, Pariacaca, Hualcán og Obraje i Chucchun-vassdraget i liten grad. I 2013 installerte breavdelingen i den nasjonale vannmyndigheten ANA det første varslingssystemet ved vannet under fjellet.

Navnet Hualcán kommer fra ancashquechua wallqa, som betyr halskjede. Fjellet danner den naturlige grensen mellom provinsene Asunción og Carhuaz, og toppkammen forbinder Hualcán Oeste (6 104 m) med hovedtoppen (6 125 m). Carhuaz-flommen i 2010, utløst av is som falt fra vesttoppen ned i brevatnet 513, rammet bygdene Acopampa, Pariacaca, Hualcán og Obraje i Chucchun-elvas nedbørfelt.

Hualcán ligger i Huascarán nasjonalpark, på grensen mellom provinsene Asunción og Carhuaz; adkomsten går via Chucchun-dalen ovenfor Carhuaz. Førstebestigningen av Karl Schmid og Siegfried Rohrer i august 1939 gikk opp sørryggen til hovedtoppen og videre over den lette toppkammen til Hualcán Vest. Sett av flere dager til akklimatisering før klatringen.

Navnet Hualcán kommer trolig fra quechuaordet wallqa, «halsbånd». Fjellet har to topper over 6 000 m, Hualcán Vest (6 104 m) og Hualcán (6 125 m), forbundet av en bred kam som ikke er spesielt vanskelig å klatre. I august 1939 gjorde Siegfried Rohrer og Karl Schmid førstebestigningen via sørkammen og gikk deretter videre til vesttoppen.