Istana Maziah, palass i Kuala Terengganu, Malaysia

Istana Maziah er et kongelig palass i Kuala Terengganu ved foten av Bukit Puteri, med karakteristiske skodde vinduer og varme brune yttervegger. Bygningen blander franske arkitektoniske påvirkninger med lokale byggeteknikker og utgjør et markant landemerke fra tidlig 1900-tall.

Istana Maziah ble bygget som erstatning for Istana Hijau, et palass reist 10. mars 1870 under sultan Omar og senere ødelagt i brann. Kildene er uenige om byggestarten: Engku Pengiran Anum angir at grunnsteinen ble lagt fredag 31. mai 1895 klokken 10 under sultan Zainal Abidin III, mens Dato Seri Amar Diraja Haji Ngah Muhammad bin Yusof oppgir 1897. Forsinket av pengetrang ble palasset fullført og seremonien «upacara naik istana» holdt 7. august 1903.

Foran palasset ligger Dataran Maziah, en liten park med busker, trær og steinlagte gangveier. Midt i parken står en stor kopi av beteltuggutstyret gobek sireh og kacip pinang, samlet kalt tepak sireh, som representerer kulturen og tradisjonene i Terengganu.

Palassets indre er ikke åpent for besøkende; offisielle seremonier som kongelige bursdager, bryllup og tildeling av titler holdes der. Den toetasjes kaffebrune fasaden ses utenfra, og Dataran Maziah, en liten anlagt park rett foran, har belagte gangveier, busker og midt i en kopi av beteltyggeutstyret (gobek sireh og kacip pinang). Man kommer til fots fra Kuala Terengganus elvebredd, rundt 220 meter unna, ved foten av Bukit Puteri.

Ifølge palassets bevarte byggeregistre ble de tidlige grunnmurene blandet av kritt, leire, sandsalter, eggehvite, kalk og honning. Rundt 20 malaysiske og kinesiske håndverkere med kyndighet i trearbeid og snekring utførte byggingen. Tømmeret kom i stor grad fra Dungun-området, mens teglstein og kalk ble håndtert separat av Tengku Besar Paduka Indera.