مسجد براثا, moske i Bagdad, Irak

Buratha-moskeen er en tolvimamittisk sjiamoské i Karkh-distriktet i Bagdad, i Atifiya-området ved den gamle veien til Kazimiyah. Anlegget har en stor gårdsplass, en bønnehall, et bibliotek, en gammel gravlund og to minareter som kom til ved gjenoppbyggingen i 1955. Besøkende får se en hvit stein ved qibla og en brønn som kalles Imam Alis brønn.

Stedet startet som et kristent kloster og ble omgjort til en moske etter en dialog mellom Imam Ali og klosterets leder på 600-tallet. Denne omvendelsen representerer et betydningsfullt øyeblikk i områdets religiøse transformasjon.

Moskeen fungerer som et møtested hvor sjiamuslimske troende samles for bønn og religiøs praksis gjennom hele året. Den tiltrekker seg mennesker fra hele regionen som søker åndelig tilknytning og fellesskap.

Moskeen ligger i strøket Atifiyya i distriktet Karkh på Bagdads vestside, sør for Bab al-Mu'adham, rundt 10 km fra sentrum og 5 km fra Kadhimiyya-moskeen. Den ligger ved den gamle veien mellom Kadhimiyya og Bagdad og nås derfor med bil eller delt transport. Anlegget har gård, bønnesal, bibliotek, Imam Alis brønn og en gammel gravplass.

Navnet Buratha er den arabiske formen av det arameiske ordet baraytha, som betyr «ytre»: landsbyen lå i utkanten av Bagdads historiske sentrum. Stedet er eldre enn byen og var opprinnelig en landsby omkring 3 km fra den gamle byen.