Jarmo, Arkeologisk sted i Chamchamal, Irak

Jarmo er en arkeologisk bosetning i Chamchamal, Irak, som ligger i en høyde på 800 meter blant pistasj- og eikeskoger. Restene strekker seg over omtrent 16 000 kvadratmeter og inkluderer grunnmurene til rundt 25 boliger sammen med verktøy og lagringskar fra neolittisk tid.

Iraks oldsaksdirektorat fant Jarmo i 1940; Robert Braidwood ved University of Chicagos Oriental Institute gravde deretter i 1948, 1950–51 og 1954–55 og daterte de eldste lagene med karbon-14 til 7090 f.Kr. og de yngste til 4950 f.Kr. En planlagt kampanje i 1958–59 ble avlyst etter revolusjonen 14. juli. I 2012 gjenopptok et team fra University College London utgravningene.

Stedets navn forekommer på kurdisk som Çermo eller Qelay Çermo og på arabisk som Qal'at Jarmū. De utgravde leirfigurene omfatter zoomorfe og antropomorfe former, blant dem gravide kvinner som tolkes som fruktbarhetsgudinner, et tidlig stadium av mesopotamisk kunst. Håndlaget keramikk med tykke vegger, behandlet med et vegetabilsk løsemiddel, kjennetegner de yngste lagene.

Jarmo ligger ved foten av Zagrosfjellene nær Chamchamal, mellom Kirkuk og Sulaymaniyya, rundt 800 meter over havet i eikeskog og pistasjskog. Det utgravde området er på 12 000 til 16 000 m², så sett av tid til skråningen og de tolv lagene. Siden 2012 har et team fra University College London gjenopptatt utgravningene, så deler av haugen kan være stengt.

Arkeologer fant steinsigder og skjæreverktøy som viser hvordan mennesker gikk fra jakt til kornproduksjon. Disse redskapene beviser også at innbyggerne allerede samlet ville kornsorter før de begynte å dyrke dem bevisst.