Wasit, Arkeologisk sted i Wasit-provinsen, Irak

Wasit er et arkeologisk sted i Wasit-provinsen, Irak, med ruiner som strekker seg over flere kvadratkilometer langs en eldgammel elveleie. Levningene omfatter grunnmurer av boligbygg, offentlige byggverk og befestninger som dokumenterer ulike byggefaser.

Bosetningen begynte rundt år 700 som en militær utpost og utviklet seg raskt til et viktig administrativt senter for omkringliggende områder. På 1400-tallet forlot Tigris sitt gamle løp, noe som førte til at byen mistet sin betydning og gradvis ble forlatt.

Navnet Wasit betyr 'midten' på arabisk, ettersom byen lå halvveis mellom Kufa og Basra. 900-tallsgeografen Ibn Battuta beskrev dens gode kvarterer og frukthager. Byen hadde kvarterer på begge bredder, som Bab al-Zab og Al-Warraqin i vest og Burjuniya i øst.

Et besøk krever tillatelse fra lokale myndigheter, noe som kan ta flere uker å ordne. Adkomst er via uasfalterte veier, så et egnet kjøretøy og lokal veiledning anbefales.

Området ble undersøkt i 1936–1942 og igjen i 1985, og den store moskeen ble frilagt i fire trinn. En bygning som kalles minareten ble gravd ut sammen med en grav og en skole fra 600-tallet etter hijra, og deretter ble deler av minareten konservert på grunn av slitte murer.