Oak Hill Cemetery, gravplass i Evansville, Indiana, USA

Oak Hill Cemetery er en landlig gravplass på 175 acres (omtrent 71 hektar) i Evansville, Indiana, hvorav mindre enn 120 acres er utparsellert til graver. Den eneste inngangen på sørsiden er en port i Mission Revival-stil fra 1901 av Harris & Shopbell, med rødt tegltak og kassettak, nådd via en 365 fot lang innkjørsel fra Virginia Street. Svingete enfelts asfaltveier følger åsens form, og på området ligger to kunstige speildammer.

12. august 1850 oppnevnte bystyret i Evansville et utvalg for å erstatte den gamle gravplassen ved Mulberry og Fifth Street, og valgte et 56 acre stort område kalt «Lost Hill», omtrent halvannen mil utenfor bygrensen. Graver ble lagt ut for salg i februar 1853, og den første begravelsen var to år gamle Ellen Johnson 18. februar 1853, ti dager etter at bystyret vedtok navnet Oak Hill. Senere kjøp fram til 1924 brakte gravplassen opp i 175 acre. Her hviler over 500 unionssoldater, 24 konfødererte soldater og 94 sivile som døde i borgerkrigen; unionsfeltene fikk føderal anerkjennelse i 1898.

Navnet «Oak Hill» ble valgt av bystyret i februar 1853, ti dager før den første begravelsen, av to år gamle Ellen Johnson. Området ble formet gjennom åtti år av bestyrerne John S. Goodge (1853–1897) og William Halbrook (1898–1932), tidligere blomsterhandler; mange gamle trær stammer trolig fra deres planting.

Kirkegården grenser til Highway 41 og har én eneste inngangsport på sørsiden, nådd via en 365 fot lang innkjørsel fra Virginia Street. Innenfor er stiene asfalterte enfeltsveier; den nordlige delen langs Morgan Avenue er bortleid til gårdsdrift og ikke utstykket. Mindre enn 120 av de 175 acre er lagt til rette for graver.

På øya i den avlange innsjøen til venstre for porten i Western Addition ligger Edward Mead Johnson begravet, grunnleggeren av Johnson & Johnson og senere Mead Johnson Nutrition Company; hans runde granittmonument med søylerad ble reist i 1934. Tempellignende steinmausoleer kantari innsjøens bredder.