Andrews-Duncan House, Historisk hus i Raleigh, North Carolina, USA

Andrews-Duncan-huset er en to og en halv etasjes italiensk-inspirert bygning i 407 North Blount Street i Raleigh, med et areal på 10 946 kvadratfot. Den fem fag brede østfasaden har en pardør med etsede glasspaneler under en todelt lunett, en veranda med valmtak på parvise fasede stolper og rundbuede vinduer i midtgavlen. Rett bak ligger en vognskur i samme stil.

Alexander Boyd Andrews, jernbaneleder og tidligere konføderert kaptein, kjøpte i april 1873 hjørnetomten ved Blount og North Street av Richard Stanhope Pullen og lot arkitekt George S. H. Appleget tegne huset, som sto ferdig i 1874. Andrews bodde der til sin død i 1915; dødsboet solgte i 1919 til Laura Duncan Pearson, hvis familie eide det inn på 1970-tallet. Fram til 2007 ble det brukt som statlige kontorer; tidlig i 2017 kjøpte Tina Konidaris og Jeff Turpin det og flyttet inn etter reparasjoner i 2023.

Huset bærer navnene til sine opprinnelige beboere og er et gjenkjennelig landemerke i sentrale Raleigh som lokalbefolkningen passerer regelmessig. Det representerer hvordan viktorianske designvalg formet karakteren til boligområder i den æraen.

Huset ligger i en sentral bybeliggenhet og er synlig fra gaten, noe som gjør det enkelt å få øye på når man går gjennom Raleigh. Besøkende kan se eksteriøret og dets arkitektoniske detaljer fra fortauet uten spesiell tilgang.

Henry Clay Oak, en hvit eik på rundt 30 meter i høyden og bredden, sto bak huset til den ble felt i oktober 1991 etter værskader og en rotsvamp. Tradisjonen sier at Henry Clay skrev Raleigh-brevet mot annekteringen av Texas under den 17. april 1844; to skilt markerer stedet.