Zámka, Bronsalderfort nord for Prag, Tsjekkia

Zámka er en høydelokalitet og en bygdeborg på en trekantet odde over Vltavas høyre bredd i Praha-Bohnice. Nordsiden faller ned i Drahany-dalen, mens den vestlige fjellskrenten er endret av et steinbrudd. På østsiden er en to meter høy voll bevart, og i vest ble en rille hugget i fjellet sannsynligvis brukt til å forankre en palisade.

Odden ble bosatt i midtre eneolitikum av Řivnáč-kulturen, deretter i bronsealderen (Knovíz-keramikk) og Hallstatt-perioden. De bevarte vollene er fra tidlig middelalder: murer reist rundt 800–900 e.Kr. brant ned i slutten av 800-årene, og borgen ble trolig ikke gjenoppbygd. Václav Krolmus gravde her i 1849–1854, senere Josef Ladislav Píč og Rudolf Turek.

Navnet Zámka betegner landtungen og dens befestninger; det tilstøtende naturreservatet Zámky beskytter vest- og sørskråningene. Keramikk fra Řivnáč-, Knovíz- og Hallstattkulturene som er funnet her, dokumenterer påfølgende forhistoriske bosetninger. Stedet ble gravd ut av Václav Krolmus i 1849–1854, senere av Josef Ladislav Píč og Rudolf Turek.

Bare fra øst er odden lett tilgjengelig, der inngangen til borgen trolig låg; de sørlige skråningene er brattere, og vestsiden er en klippekant over Moldau. Et steinbrudd har skadet en del av stedet, og vollene er bevart som en svak terrengbølge i nord og en to meter høy voll i øst.

En 14 meter lang rille hugget inn i berggrunnen på vestsiden, 15–20 cm dyp og opptil 40 cm bred, er det svake sporet av en palisade. Dateringen er usikker, og en del ble ødelagt av steinbruddet.