Dědičná štola císaře Josefa II., Hoveddreneringsstoll i Trhové Dušníky, Tsjekkia.

Dědičná štola císaře Josefa II. er en dreneringsstoll som delvis er drevet i fjell og delvis hvelvet av steinmur, fra sjaktet Štěpánka nær Bohutín nordøstover via Vysoká Pec, Drkolnov og Březové Hory til utløpet nær Trhové Dušníky. Total lengde med alle sideganger er 21 906 m; hovedstollen er 14 854 m og følger malmårer, hvorav 8 944 m også er drevet som tverrslag. Den vernede strekningen går fra gruven Ševčiny til utløpet.

Galleriet ble påbegynt rundt 1789 for å drenere vann fra sølv- og blygruvene i Březové Hory-, Příbram- og Bohutín-distriktene, etter en dreneringsplan av gruveingeniøren Ignác Anton Putz fra 1693. Det siste gjennombruddet mellom gruvene František og Řimbaba skjedde 8. juli 1859. I 1862 ble Zdabořská-sjakten koblet til, og siden 1973 er galleriet vernet som kulturminne.

Galleriet er oppkalt etter keiser Josef II, som styrte de habsburgske landene da drivingen startet rundt 1789. Det tsjekkiske navnet dědičná štola betegner det som en arvegalleri, en tunnel der vedlikeholdet ble finansiert permanent av gruveinntektene. Den vernede strekningen går fra Ševčiny-sjaktet til utløpet nær Trhové Dušníky.

Stollen følger malmårene i nivå med andre gruvenivå, 57 til 101 meter under overflaten, med en stigning på 3 til 5 promille. Den vernede strekningen går fra Ševčiny-sjakten til utløpet nær Trhové Dušníky, der portalen ble reparert i 2018–2019 og utstyrt med et tofløyet metallgitter.

Vann strømmer fortsatt gjennom tunnelen i dag og ledes av systemet ut i elva Litavka. Denne pågående dreneringen viser hvor effektivt det opprinnelige ingeniørarbeidet var og hvordan det fortsetter å tjene sitt formål etter århundrer.