Hrobka rodiny Kleinů, Familiegrav i Sobotín, Tsjekkia

Hrobka rodiny Kleinů ligger på hevet terreng omtrent en halv kilometer sør for slottet i Sobotín. Den kvadratiske krypten er stort sett senket ned i bakken og dekket av en terrasse, over hvilken et teglkapell kledd i granitt og sandstein reiser seg, med palladianske elementer, sidekapeller, kor, portiko og kuppel på trommel. Inne finnes et takfresk av den østerrikske maleren Franz Jobst med fire scener fra Kristi lidelse.

Familien Klein begravde først sine døde på kirkegården ved Sankt Lars kirke, der Albert Klein (1807–1877), den første eieren av Sobotín slott, lå. Hans arving Friedrich Klein (1850–1915) bestilte et familiegravsted: den wienske arkitekten Wenzel S. Baumheyer laget tegningene i 1880, byggingen pågikk 1881–1885 og håndverksarbeidet ble fullført i 1887. Høsten 1887 ble kistene etter Albert Klein og barna hans flyttet hit, senere også slektninger fra Praha og Krnov. På grunn av fukt opphørte begravelsene i 1919; restaurering fulgte 1927–1928, konfiskering ved Beneš-dekretene i 1945 og levningene ble flyttet til Sankt Lars kirkegård i 1999.

Kleinfamiliens patronatsrett over Sankt Lars kirke går tilbake til 1844, da de kjøpte godset Vízmberk. Høsten 1887 ga distriktsmyndigheten i Šumperk tillatelse til å flytte levningene etter Albert Klein og barna hans, først gravlagt på kirkegården, til mausoleet; senere kom kister fra Praha og Krnov. Krypten rommet 40 kister, men på grunn av fukt opphørte gravleggingene i 1919. I 1999 ble levningene ført tilbake til Sankt Lars kirkegård, der en minneplate på kirkeveggen navngir familiemedlemmene.

Mausoleet ligger på forhøyet grunn omtrent en halv kilometer sør for slottet i Sobotín, ikke i utkanten av bygda. Sobotín kommune driver en langvarig restaurering og åpner bare interiøret av og til; spør kommunen om gjeldende adgang. Kistene ble flyttet i 1999 til kirkegården ved Sankt Laurentius-kirken.

Kapellets tak bevarer et takfreskomaleri av den østerrikske maleren Franz Jobst med fire scener fra pasjonssyklusen, mens nesten alt annet i interiøret ble ødelagt etter 1945. Krypten ble murt igjen etter ordre fra distriktshygienikeren på 1950-tallet, men inntrengere kom seg likevel inn. Kleins levninger ble flyttet i 1999 til kirkegården ved Sankt Laurentius kirke.