Church of Saint Wenceslaus in Hulín, Romansk kirke i Hulín, Tsjekkia

Sankt Wenceslaus kirke i Hulín er en enskipet kirke der det senromanske skipet er bygget av grovkornede sandsteinsblokker, omtrent 15 m langt og med 150–160 cm tykke vegger. Den vestlige delen er latt uten puss, i kontrast til den glattpussede barokke tilbygningen. En romansk trappet portal med rundbue, 520 cm bred og 445 cm høy, beskyttes av det nordlige våpenhuset kalt Žebračka.

Kirken nevnes første gang i 1261, da Hulín kom under bispedømmet Olomouc; analyse av murverket daterer bygningen til 1230-årene. En brann i 1747 ødela taket, tredelene og orgelet, og arbeidene 1749–1754 fjernet det romanske apsidet, forlenget skipet og hvelvet interiøret, trolig etter tegning av biskopens arkitekt Ignác Josef Cyrani von Bolleshaus. I 1780 ble det brutt en passasje under tårnet og den romanske emporan erstattet av et orgelgalleri; erkebiskop Antonín Theodor von Colloredo-Waldsee innviet kirken og dens fem altere 27. august 1780.

Kirken bærer navnet etter Sankt Wenceslaus; erkebiskop Antonín Theodor von Colloredo-Waldsee viet i 1780 hovedalteret til ham og velsignet samtidig fire sidealtre: Jomfru Maria, den hellige Josefs død, Det hellige kors og den hellige Johannes Nepomuk. En tremadonna på månesigd fra omkring 1600 sto tidligere i en nisje ved tårntrappen.

Kirken ligger på en høyde midt i Hulín, på stedet for en forsvunnet borg nær bekken Rusava. Området er omgitt av en mur hvis uregelmessige plan røper flere byggetrinn; den yngste vestre delen har en senklassisistisk port som fører til hovedinngangen. Den tidligere kirkegården innenfor muren ble nedlagt i 1785.

Kirken står på stedet for en forsvunnet borg nær bekken Rusava. Det romanske skipet, omtrent 15 m langt og med 150–160 cm tykke murer, ble stående uten puss etter reparasjonene på 1940-tallet, slik at de rå sandsteinsblokkene kontrasterer mot den glatte barokk delen. Et lite firkløverformet vindu i sørveggen og et rundt vindu i nord er opprinnelige romanske åpninger.