Stronghold Dobrovítov, Befestet hus i Dobrovítov, Tsjekkia

Dobrovítov er et enetasjes befestet hus med T-formet plan og saltak; fasadene er moderne og glatte etter at sgraffitofragmenter som var synlige før 1962 gikk tapt. Inne er renessanseelementer fra andre halvdel av 1500-tallet bevart: rommene i første etasje har tunnelhvelv med trekantede lunetter og ribber. En rest av en driftsbygning inngår i det vernede anlegget.

Festningen nevnes første gang i 1533, da Jiří Dobrovítovský z Újezda testamenterte den lille eiendommen til barnebarna Václav og Jiří Špetle. Renessansebygningen ble reist omkring den tiden; et eldre gotisk sete lå trolig øst for St. Wenzelskirken, der dype kjellere ble fylt igjen i 1972. I 1560 solgte Jiří Špetle Dobrovítov til Ernst av Bayern, og fra 1571 tilhørte det slekten Šaratice. Plyndret flere ganger 1620–1627 mistet det boligfunksjonen og tjente den tilstøtende gården; fra 1924 ble det bygget om til leiligheter.

Navnet Dobrovítov kommer fra familien som grunnla landsbyen; Jiří Dobrovítovský z Újezda eide godset da festningen først ble nevnt i 1533. Fra 1600-tallet tjente bygningen den tilstøtende gården, og på 1920-tallet ble den gjort om til boliger. En dyp gotisk kjeller øst for St. Wenceslaus-kirken, med inngang som ble fylt igjen i 1972, markerer stedet for en eldre bolig.

Festningen ligger i landsbyen Dobrovítov sør for Čáslav i distriktet Kutná Hora. Det er en enetasjes bygning med T-formet plan og saltak, nå brukt som bolig, så den ses fra utsiden; på området står også et fragment av en driftsbygning. Inngangen til de gamle gotiske kjellerne øst for St. Wenceslaus-kirken ble fylt igjen i 1972.

Den eldre gotiske setegården lå trolig øst for St. Wenzelskirken, der dype gotiske kjellere er bevart; inngangen ble fylt igjen i 1972. En fortegnelse fra 1628 nevner fire kamre, kjøkken, spiskammer og kjeller samt et tjern som forsynte vollgraven. Fram til 1962 var rester av sgraffito synlige på fasadene.