Scholzeho větrný mlýn, Vindmølle i Václavice, Tsjekkia

Scholzeho větrný mlýn er en tradisjonell vindmølle i Václavice i nordvestlige Tsjekkia. Bygningen ble brukt til å male korn og står nå som et beskyttet kulturminne i området.

Josef Scholze, snekker og gårdbruker fra Václavice, bygde møllen i 1842–1843 med to møllekverner og en kvern; opptegnelser nevner 14 000–16 000 malte mål korn årlig. Sønnen Filip drev den og leide den ut etter 1860, da bøndene heller malte i nærliggende Žitava. Gotthelf Berndt, den siste mølleren (1870–1875), drev også et bakeri; etter 1875 ble det bare knust korn, i 1890 stanset driften og vingene ble tatt ned.

Mølla står ved den såkalte «smuglerstien» (Pašerácká stezka) langs veien mellom Uhelná og Václavice, et navn som minner om grensesmugling. Bøndene i området gikk etter hvert over til møllene i Žitava (Zittau), noe som avsluttet malingen her. Det tyske navnet var Kohlige, og den er en av bare to bevarte vindmøller i Liberec-regionen.

Interiøret er ikke åpent for publikum; møllen kan bare ses utenfra. Den står til høyre for veien fra Uhelná til Václavice, ved den tidligere Smuglerstien, rundt 400 m fra hver landsby og knapt en kilometer sør for den tsjekkisk-polske grensen. Adkomsten er via vei I/35 og deretter en lokal vei som også følges av sykkelrute nr. 3039, kalt Hřebenovka. Det finnes bussholdeplasser i begge landsbyene, men forbindelsene til Hrádek nad Nisou, Chrastava eller Liberec er svært begrensede.

Etter 1875 ble det bare malt fôr i møllen, og i 1890 opphørte driften helt da vingene ble tatt ned. En fortegnelse fra 1909 viser at bygningen da ble brukt som høy loft. Ruinen ble gjenoppdaget i 1973 av Jiří Fanta, som kjøpte den av staten et år senere og restaurerte den.