Horní Dlouhá Loučka Castle, Barokkslott i Dlouhá Loučka, Tsjekkia

Horní Dlouhá Loučka er et frittstående barokkslott oppført i 1708–1709 for Den tyske ordens stormester Franz Ludwig von Beirheim. Det har to etasjer, rektangulær plan med sidefløyer og sal- og mansardtak som tidligere var dekket med skifer. Før 1838 ble det omfattende ombygd i nyklassisistisk stil, og i 1838–1839 ble det empirestilte St. Elisabeth-kapellet tilføyd ved nordhjørnet.

Den tyske orden ervervet borgen Sovinec sammen med Horní Dlouhá Loučka i 1623; i 1707 kom Dolní Dlouhá Loučka til, og de to landsbyene ble slått sammen. Ordens stormester Franz Ludwig von Beirheim lot oppføre det barokke slottet i 1708–1709 på stedet for en eldre borg. Under Napoleonskrigene tjente det som sykehus med 600 senger.

Kapellet St. Elisabeth, tilføyd 1838–1839, hørte til Den tyske orden og ble brukt av franske offiserer i krigsfangeleiren Oflag VIII H/H 1940–1942, som malte al secco-veggmalerier i slottet. Parken, anlagt i slutten av det 19. århundre, har bevart en ginkgo, en katalpa og et tulipantre og brukes i dag til friluftsfester og en discgolfbane.

Slottet ligger i Dlouhá Loučka i Olomouc-regionen og mistet sin bygningsminnevern 28. april 2014; bare parken og ringmurene er fortsatt vernet. I april 2017 raste en av hovedmurene over flere titalls meter, og bygningen har ikke kommet seg etter en brann i desember 1985. En studie fra 2019 foreslo startboliger og boliger med omsorg for rundt 100 millioner kroner.

Den omtrent to hektar store parken ble anlagt på slutten av 1800-tallet; en del ble brukt som kjøkkenhage, og det fantes et orangeri. Senere ble den omformet i engelsk stil. Blant trærne finnes ginkgo, katalpa, tulipantre og andre stedegne og eksotiske arter. Siden 2015 har det også kommet en discgolfbane.