Vlašimská Blanice, Naturlig elv i distriktet Tabor, Tsjekkia

Vlašimská Blanice er en elv som renner gjennom regionene Sør-Böhmen og Sentral-Böhmen med naturlige bredder kantet av strandskoger og fuktige enger langs hele løpet. Vannveien slynger seg gjennom relativt flatt terreng omgitt av tett vegetasjon som støtter et mangfold av plante- og dyreliv.

Området ble erklært som naturminne av regionmyndigheten i Sør-Böhmen med virkning fra 2. januar 2014. Det overlapper delvis Natura 2000-området Vlašimská Blanice, utpekt i 2005, som dekker 402,6 hektar og strekker seg helt til Vlašim i Sentral-Böhmen. Fram til begynnelsen av 2000-tallet ble engene i flomsletten slått eller beitet, og åkre og beitemarker omgir fortsatt elva.

Navnet Blanice henger sammen med det tsjekkiske ordet for eng, og dalbunnen brukes fortsatt til landbruk: rundt ligger slåtteenger og uslåtte enger, beitemarker og åkre. Elva er uregulert her og danner meandere, grusbanker og underskårne bredder, kantet av et sammenhengende belte av or og vier.

Det vernede beltet følger Blanice i omtrent ni kilometer mellom nordkanten av Mladá Vožice og Skrýšov, i matrikkelområdene Běleč u Mladé Vožice, Mladá Vožice og Šebířov. Elva er uregulert her, med meandere, grusbanker og underskårne bredder, så følg de slåtte engstiene i stedet for vannkanten. Dalen ligger på 396–434 m, og elva får tilførsel fra Slupský, Bzovský, Bělečský og Noskovský potok.

Den tykkskallete elvemuslingen ble funnet i de gjørmete avsetningene nedenfor Skrýšov i dusinvis av eksemplarer, sammen med svanemuslingen og, i ti ganger høyere antall, malermuslingen. Den er en av fire arter naturminnet ble opprettet for å verne i 2014.