Rabštejn nad Střelou, Slottsruin i Rabštejn nad Střelou, Tsjekkia

Rabštejn nad Střelou er en slottsruin på en bratt klippeavsats over elven Střela, nå redusert til en høy, ujevn mur av grov mørkegrå og brun stein og mørtel, bredest ved basen og smalnende oppover. Den mest synlige resten er skroget av et andre rundt tårn og en ringmur ved anleggets front; tårnet sto i full høyde til det kollapset i 1819. Til venstre står bare trær, og klippeveggen nedenfor er stripet i grått, grønt og gulaktig.

Oldřich Pluh z Rabštejna grunnla slottet og byen på 1330-tallet; sønnene hans overga det i 1357 til Karl IV for 3000 kop meissiske groschen. Wenzel IV pantsatte det i 1397, og etter branner i 1532 og skiftende eiere forfalt det til en ruin. Fra 1705 lot František Karel z Pöttingu bygge om den gamle borgen til et barokkslott.

Slottet ga navn til byen Rabštejn nad Střelou. Et karmelittkloster grunnlagt av Burian II av Gutštejn i 1483 sto ved slottet til innbyggerne brente det i 1532; i 1666 ble det bygget et servittkloster med kirken Vår Frue av Smertene, tilskrevet Anselm Lurag, på stedet. Slottet er nå et kulturminne i Tsjekkia.

Slottet ligger på en utstikker over Střela, der vestsiden avgrenses av en naturlig kløft som veien til Manětín går gjennom. Terrenget er ujevnt og delvis gjengrodd; det tomme servittklosteret ved siden av er stengt, mens barokkslottet vanligvis er åpent om sommeren.

Det runde bergfrit-tårnet sto i full høyde til det kollapset i 1819; bare grunnetasjen står igjen. Det ble bygget fordi Sychrov slott ble grunnlagt høyere oppe, og tårnet lot Rabštejns garnison overvåke det nærliggende slottet. En tegning fra 1470 og et stikk av Mauritius Vogt fra 1712 viser tårnets tidligere form.