Ursuline monastery in Kutná Hora, Religiøst kloster i Kutná Hora, Tsjekkia

Ursulinerklosteret i Kutná Hora ligger i Jiřího z Poděbrad-gaten, der bare tre av de fem planlagte konventfløyene ble reist i 1735–1743 etter en tegning av Kilian Ignaz Dientzenhofer. De enkle fasadene kjennetegnes av en midtrisalitt med pilastre og trekantet gavl, og over hovedinngangen står engelstatuer og Trauttmansdorff-våpenet, hugget av Jan Brázda i 1738–1739. Hjørnekirken Jesu hellige hjerte, tilføyd i 1897–1901 av Friedrich Ohmann, lukker hjørnet med en buet fasade kronet av et gavltårn.

Klosteret ble grunnlagt 24. mai 1712 av søstrene Eleonora og Maxmiliána av Trauttmansdorff, som hadde bodd i ursulinerklosteret i Praha i 1708–1709, og startet i en midlertidig bygning i Libušina-gaten. Tre klosterfløyer ble reist i 1735–1743 etter tegning av Kilián Ignác Dientzenhofer; sommeren 1742 tjente bygningen som lasarett for nesten tre hundre sårede prøyssiske soldater etter slaget ved Chotusice. Hjerte Jesu kirke ble tilføyd i 1897–1901 av Friedrich Ohmann.

Klosteret drev en jenteskole med pensjonat som ble fortsjekket i 1807 gjennom kateketen Josef Herzan, som også opprettet et elevbibliotek; tyske jenter lærte tsjekkisk der, noe forfatteren Gabriela Preissová roste. Siden 1993 fører et åtteårig kirkelig gymnas denne undervisningstradisjonen videre, med barnegudstjenester og månedlige gudstjenester for de eldre elevene.

Den tidligere klostergården er nå Sad přátelství, en offentlig park, med en parkeringsplass ved siden av. Det åtteårige kirkelige gymnaset bruker mesteparten av klosteret, så interiørene er skolelokaler og ikke museum; i kirken holdes barnegudstjenester og månedlige gudstjenester for de eldre elevene.

De upussede delene av gårdsfasaden viser fortsatt føyningene der den planlagte kirkefløyen skulle kobles til, og i hjørnet er det satt inn et ovalt trapperom med åpen spindel. Fasadens statuer og Trauttmansdorff-våpenet over hovedinngangen ble hogd av Kutná Hora-billedhuggeren Jan Brázda i 1738–1739.