Strašnice Crematorium, Krematorium i Praha 10, Tsjekkia

Strašnice krematorium er en konstruktivistisk bygning i Vinohradská-gaten i Praha 10-Vinohrady, reist i 1931 og åpnet i 1932 etter tegning av Alois Mezera. Den blekgule blokken har fem høye smale vinduer over en søylebåret inngang, og på den steinlagte forgården står et grunt steinkar. Hovedsalen er 16 meter høy og dekker 450 kvadratmeter.

En offentlig arkitektkonkurranse i 1926 valgte blant 40 bidrag Alois Mezeras konstruktivistiske forslag; byggingen startet sommeren 1929 og bygningen ble innviet i januar 1932, med driftstart 4. april 1932, samme dag som det midlertidige krematoriet i Olšany stengte. Under naziokkupasjonen ble rundt 2 200 personer kremert i et «tredje nattskift»; etter 1948 ble likene av henrettede i politiske rettssaker igjen ført hit, og bestyreren František Suchý førte en hemmelig fortegnelse over de døde.

Seremonisalen har plass til 80 sittende og 500 stående gjester og har sitt eget orgel; til høyre ble den lille Baxa-salen bygget til senere. I forhallen nevner en minneplate president T. G. Masaryk, ordfører Karel Baxa, arkitekt Alois Mezera og byggmester Tomáš Amena.

Likbiler kjører inn i bygningen via en svak stigning på tre grader, og seremonisalen har 200 sitteplasser samt en stor glassvegg for sørgende som venter utenfor. Området grenser til Vinohrady kirkegård, men er skilt fra den av en mur, med gjennomgang via en liten port ved krematoriets bygning. I september 2012 ble anlegget åpnet for publikum under De europeiske kulturarvdagene.

Krematoriets bestyrer František Suchý førte en hemmelig fortegnelse over kroppene som ble brent her under nazist- og kommunistregimene, gjemte aske som var ment for kompost og noterte navn til tross for trussel om straff. Sønnen hans, som var vitne til kremasjonene, sluttet seg til den antikommunistiske motstandsbevegelsen og ble dømt til 25 års fengsel i 1952.