Oškobrh, Topp nær Poděbrady, Tsjekkia

Oškobrh er en lav, bred ås med dobbel topp som hever seg 287 m over Elbesletten, 8 km øst for Poděbrady. Skråningene er bevokst med eik, gran, agnbøk, ask og furu, og mesteparten av åsen er et inngjerdet muflonoppdrett som ikke er tilgjengelig for publikum. Topplatået er omgitt av jordvoller og brutte opukabrudd.

Den doble toppen var bosatt i Hallstatt- og La Tène-periodene; på toppen er en voll og grøfter fra en befestet bosetning av lusatisk kultur bevart, undersøkt i 1974. En landsby på åsen, først dokumentert i 1352 og bekreftet til cistercienserklosteret Hradiště, ble trolig ødelagt under husitterkrigene. På nordtoppen sto tre små kirker, den eldste fra 1200-tallet; en barokkirke bygget i 1736 ble revet i 1786.

Navnet Oškobrh forklares i lokale sagn: kusker ropte «Vozko, brzď!» («Vogn, brems!») i bakken, derav Voškobrh, eller fyrst Slavníks tjener Ošek fant en tapt sønn i en hule. Forskere fører det tilbake til en førslavisk, trolig germansk form som betyr «askekollen».

Åsen kan nås til fots fra Poděbrady, og stiene er generelt enkle å gå, spesielt i tørt vær. Det anbefales å bruke egnede sko og ta med vann.

Navnet Oškobrh kommer trolig fra en førslavisk germansk form som betyr «askekollen», et av få slike stedsnavn i Böhmen. En lokal legende tilskriver det i stedet kusker som ropte «Vozko, brzď!» mens de dro opp skråningen.