Žďár monastery, Barokkloster i Žďár nad Sázavou, Tsjekkia.

Žďár kloster er et anlegg med en middelaldersk kjerne utvidet med senere tilføyelser i Žďár nad Sázavou. Komplekset inneholder de opprinnelige religiøse bygningene sammen med boligkvarterer, driftsbygninger og gårdsplasser som til sammen utgjør hele stedet i dag.

Cistercienserklosteret ble grunnlagt i 1252 av Boček av Obřany og befolket av munker fra Nepomuk, brent av husittene i 1422 og oppløst i 1613. Abbed Johann Greifenfels kjøpte tilbake godset i 1638 og gjenopprettet klosteret. Etter brannen 16. juli 1784 ba abbed Otto Steinbach om oppløsning, som ble vedtatt ved keiserlig dekret 13. oktober 1784.

Klosterets latinske navn, Fons Beatae Mariae Virginis (Kilde til den salige jomfru Maria), lever videre i det tsjekkiske Studnice Blahoslavené Panny Marie. Abbed Václav Vejmluva grunnla i 1727 en akademi for ung adel her, innkvartert i en del av abbediet, og lot prelaturen bygge om til en firefløyet slottslignende bygning med fransk hage.

Anlegget ligger to kilometer nord for Žďár nad Sázavous sentrum, der Stržský potok munner ut i Sázava, med Konventský rybník i øst og Bránský rybník i vest. Siden konventsbygningene i stor grad ble revet etter 1784, består den bevarte kjernen av kirken, prelaturen og det gotiske brønnkapellet. Klosterkirken, en treskipet basilika med tverrskip, fikk i 2009 tittelen mindre basilika av pave Benedikt XVI.

Kirkegården som anmeldelsen nevner ligger ikke ved klosteret: pestkirkegården Dolní hřbitov ligger utenfor anlegget, og kildene nevner den bare blant Santinis oppdrag for abbed Václav Vejmluva, sammen med gården Lyra og pilegrimskirken på Zelená hora. Innenfor murene ble middelalderens korsgang stort sett revet etter 1784; bare det gotiske brønnkapellet og en lang inngangsfløy står igjen.