Hostýn, Pilegrimssted og fjell i Chvalčov, Tsjekkia.

Hostýn er en ås av paleogen flyschsandstein i Hostýn-Vsetín-fjellene, 735 m høy og omtrent 3 km sørøst for Bystřice pod Hostýnem. På den lavere toppen på 718 m står den barokke kirken Jomfru Marias himmelfart, bygget 1721–1748, med et jesuittkloster tilføyd i 1887. En trapp med 240 trinn forbinder kilden nedenfor med kirken.

Stedet var opprinnelig hjem for en befestning bygget av Lusatian-kulturen som sto i århundrer. Senere utviklet det seg til et stort pilegrimsmål med byggingen av basilikaen.

Navnet Svatý Hostýn viser til Maria-pilegrimsferden som holdes her, først nedtegnet i 1665 av Bohuslav Balbín i Diva Montis Sancti. Ifølge legenden ba mennesker som søkte tilflukt på høyden under tatarraidet på 1200-tallet til jomfru Maria; en kilde sprang fram fra bakken og en storm tvang tatarene til å trekke seg tilbake. I august 1912 ble hovedstatuen av jomfru Maria kronet med en gullkrone som var blitt velsignet i Roma av Pius X, og det anslås at 200 000 pilegrimer kom i løpet av ti dager.

Tilgang til basilikaen er via en lang trapp som forbinder med en naturlig kilde ved foten. Flere turstier av varierende vanskelighetsgrad fører fra foten av fjellet til toppen.

Kilden nedenfor toppen knyttes til tatarangrepet i 1241: mens flyktningene ba om vann, så de den velle opp av bakken, og en storm drev angriperne tilbake. Over kilden ble det bygget et kapell i 1700, og i 1909 en trapp med 240 trinn opp til basilikaen.